Vi er bruker og forhandler av LR Aloe Vera. Våre avlshopper har meget godt av dette!:

VAKSINERING

Du må passe på å følge opp vaksinasjonsstatusen til hoppa di. Dette er spesielt viktig da infeksiøse sykdommer kan forårsake abort. Det er fornuftig å gi hoppa en booster vaksine 4 uker før følling. Hoppa vil produsere rikelig med antistoffer mot sykdommene og disse vil føllet få i seg via den første morsmelka, råmelka. Føllet vil få en umiddelbar beskyttelse mot influensa og stivkrampe.

Det er også enkelte steder anbefalt å vaksinere hoppa mot Equint herpesvirus, EHV, i den 7. drektighetsmåneden. Dersom ei hoppe rammes av EHV kan det hende hun aborterer sent i drektigheten eller at hun føder et svakfødt føll som kan dø i løpet av de første levedagene.

ORMEBEHANDLING

Å ormebehandle drektige hopper hver 60. dag under drektigheten er et vanlig behandlingsregime. De fleste tilgjengelige ormemidler er trygge for drektige hopper, men det er fornuftig å ta en prat med veterinæren for å få beskrevet et trygt regime for hoppa di.

I slutten av drektigheten vil hoppas naturlige forsvarsevne mot orm reduseres, så det er spesielt viktig at hun ormebehandles da. Dersom hun ikke ormebehandles på dette tidspunktet vil hun smitte føllet.

HOV OG TANNPLEIE

De fleste avlshopper står uskodd. Dette betyr at en må undersøke og kanskje beskjære hovene hver 6. til 8. uke. Dette er for å forebygge hovbyller som er vanlig ved forvokste hover.

Tannpleie er også veldig viktig. Hoppa di bør få undersøkt tennene en til to ganger i året. På denne måten kan du være trygg på at hun klarer å utnytte fôret maksimalt og at hun slipper ubehag. Det er fornuftig å undersøke tennene samtidig med første gangs drektighetsundersøkelse.

Drektighetslengden

Hesters gjennomsnittlige drektighetslengde er 342 dager, ca. 11 måneder, men den kan variere fra 321 til 365 dager. Forlenget drektighet er vanligvis ikke noe problem, men dersom du er bekymret bør du be veterinæren om å undersøke hoppa for å undersøke om hun fortsatt er drektig og at alt går som det skal.

Det er svært viktig at hoppa får mosjon. Hoppene kan ris forsiktig de første 4 til 5 drektighetsmånedene. Etter dette vil hun klare å mosjonere seg selv tilstrekkelig dersom hun har tilstrekkelig plass ute. I sendrektigheten er det viktig at hoppa får røre seg regelmessig i paddocken. Kraftig trening anbefales ikke i noen stadier av drektigheten.

Hopper aborterer av og til:

• Dersom du oppdager vaginal utflod eller melk som drypper fra spenene under drektigheten bør du ringe veterinæren.
• Dersom du finner restene av morkaken eller et foster bør du legge det til side slik at veterinæren kan undersøke det. Det kan hende veterinæren klarer å finne årsaken til aborten og at han deretter kan behandle hoppa for å unngå abort i en eventuell neste drektighet.
• Hopper kan abortere uten påkjenning, men komplikasjoner kan oppstå. Du bør derfor ringe veterinæren for å få hoppa undersøkt. Komplikasjoner som tilbakeholdt etterbyrd er livstruende så vær spesielt oppmerksom på om etterbyrden kommer.

FØLLING.
Hopper er skapt slik at de fra naturens side har generelt lette fødsler. De tingene som kan gå galt, er nesten alltid slik at du enkelt kan rette det til om du er til stede. For sikkerhets skyld: Skaff deg en oversikt over veterinærvaktordningen for ditt distrikt i den aktuelle tiden, og ta en prat med de forskjellige veterinærene på forhånd og/eller eventuelt andre du kan tilkalle ved behov. På den måten har du skaffet deg litt "goodwill" om du skulle behøve det. Og ta med deg mobiltelefonen ut i stallen

Når skal hoppa følle? Det er vanligvis lett å konstatere at det ikke er mer enn få dager/timer igjen, men det krever at du er oppmerksom og at du lærer hoppa å kjenne på forhånd. Gjør det til en regel å observere henne i noen minutter nå og da, inne og ute, uten at hun er klar over det. Hun vil ofte forandre adferd den siste dagen (noen ganger den siste uken) og bli mer urolig. Følg med på utviklingen av juret, og sjekk det om morgenen før du slipper henne ut. Siden enkelte hopper godt kan følle allerede etter 10 måneder (eller gå så lenge som 12 måneder), bør du ikke vente for lenge med å begynne. Du vil også registrere at hun blir mer "sigen" , og at hun blir stadig slappere i bekkenbåndene på hver side av haleroten. Det absolutt sikreste tegnet er melken. Juret fylles opp i ukene før fødselen av en klar, etterhvert kanskje litt seig væske som forandrer seg til hvit melk noen timer før hoppa føller. Noen av hoppene får også såkalte vokspropper i juret, men ikke vent på dem. De aller fleste føller i løpet av de neste 24 timene etter at melken har blitt hvit. Klem ut en dråpe i hånden din (obs! Rene hender!) morgen og kveld når juret begynner å bli stort. Er dråpen hvit, er det bare å holde seg i stallen. En hestefødsel er vanligvis over på 15-20 minutter, og vi anbefaler virkelig for hoppen og føllets del, at du er der til hjelp om det skulle behøves.

Det er lurt å notere de forskjellige stadier på slutten av drektigheten fram mot fødsel, slik at man husker det til neste gang - en glemmer fort!

Unnatak: Også her er det unntak fra regelen. Noen få hopper får ikke ordentlig jur før de føller og noen hopper kan ha hvit melk silende fra juret i dager, kanskje så lenge som i en uke. Det er ikke nødvendigvis noe galt. Spør noen som har erfaring, hvis du er usikker.

Selve fødselen er vanligvis fort unnagjort. Den ytre fostersekken brister, vannet går, i løpet av minutter kommer den indre fostersekken med frambeina og etter hvert hodet til syne og etter ytterligere noen minutter begynner selve utdrivningen av fosteret. Din viktigste jobb er å se til at hoppa ikke har lagt seg klint opp i veggen, slik at fosteret blir hindret i å komme ut.

Etter at vannet har gått, tar det vanligvis noe tid før det skjer noe mer. Nå er det lettest å rette på eventuelle feilstillinger. Det kan være nok at hoppa reiser seg og går litt rundt, da siger føllet tilbake ned i buken på hoppa igjen. Neste gang hun legger seg ned, er føllet ofte i riktig stilling. (Ikke nøl med å tilkalle veterinæren hvis du mener noe er rav ruskende galt.) Når hoppa begynner å presse, bør man følge med på om hun klarer jobben selv. Noen ganger kan det være nødvendig å hjelpe til, som oftest er det skulderpartiet som er vanskelig å få igjennom fødselskanalen. Dra forsiktig i føllets framben når hoppen presser, når kroppen er ute, lar du bakbenene til føllet ligge igjen i fødselskanalen, dette order dem fint selv.

La føllet ligge der, det er veldig viktig at blodet fra navlestrengen får pumpe inn i føllet, og du skal ikke begynne å kutte denne, dette gjør hoppen selv eller den ryker på "rett sted" når hoppen reiser seg eller føllet kravler av gårde mot mor. Om hoppen reiser seg raskt opp rett etter fødselen, og navlestrengen ryker og den blør, kontakt da veterinær.

Neste viktige skritt er råmelken. Folungene er født rene for parasitter og antistoffer og har ikke noe eget forsvar mot sin nye verden. De får tilført de livsviktige antistoffene via moren. Hoppas melk er "rå" i flere dager, men føllet mister raskt evnen til å oppta de store molekylene i råmelken, derfor hjelper jeg alltid til. Et tips er at du kan melke hoppa for mellom 1 - 2 dl i en tåteflaske, og la føllet suge så mye den vil av dette. Etter en time kan dette gjentaes. Det er utrolig viktig at føllet får i seg råmelk så fort som mulig!

Vask stumpen på navlestrengen med jodvann.

La mor slikke føllet rent, og pass på at det kommer seg på benene i rimelig tid, og at tarmbekket kommer ut.

Om føllet er slapt og svakt etter 12 timer, ta kontakt med veterinær, føll er sjøre, og tarmfunksjonen er ikke optimal på ennå noen dager, og det er veldig viktig at den får tømt seg for tarmbekk.

Etterbyrden

Frieseren har i flere tilfeller problemer med å få ut etterbyrden etter fødsel. Vi har selv erfart dette, og et godt tips er å først knyte den opp så hoppen ikke tråkker på den å skader underlivet sitt. Deretter kan du ta en REN pinne, og tvinne rundt forstersekken, slik at den tvinner seg inn til resten av etterbyrden. Poenget med dette, er at den skal bli smalere. Tvinn ca 100 ganger, og ta hoppen med på en liten gåtur( ikke gå fra føllet uten tilsyn, og ikke for langt unna føllet). La så hoppen stå, og se om etterveene setter i gang. Tvinn 100 ganger til, og la hoppen stå sammen med føllet. Dette pleier å hjelpe, men gjør det ikke det, kontakt veterinær.

Husk å undersøke etterbyrden når den kommer ut. Den skal være hel, og har fasong som en slags bukse. Er du i tvil, få dyrlegen din til å se på den, er det biter igjen i hoppen må hun få antibiotika behandling.

Etter at føllet har kommet seg på bena, fått i seg melk og spiser selv, fått ut tarmbekket og mor er frisk og rask, er det viktig at de får fred til å knytte sine bånd. Allerede når føllet er noen timer gammelt, kan de få på grime, og det er veldig sunt for føllet å få tilbringe tid med mennesker i sine første levetimer, men viktig at det også får fred sammen med sin mor.

Vår første prioritet er avlshoppa, og det er veldig viktig for oss å få et godt forhold til henne som nybakt mor.. Fødselen er viktig, ikke bare for å minimalisere risikoen for at noe går galt, men også for forholdet mellom hoppa og oss tobeinte. Er du med på fødselen, er du en del av familien, og hoppa vil akseptere innblandingen din på en helt annen måte enn om du trenger deg på etter at hun har ordnet opp i alt selv. Dette vil selfølgelig prege føllet i så måte at det også aksepterer deg på denne måten. Er mor sur og grinete mot menneskene, vil jo føllet også få denne holdningen.

Vi pleier å ta på grime når føllet er en dag gammelt. Da får det også komme ut på stallgangen og se litt på omgivelsene. Allerede mens det bare er noen dager, kan det pusses med en myk børste, og en kan løfte på benene og gå i leietau. Man kan etter hvert gå turer sammen med mor for å bli trygg på omgivelsene, og for eksempel trene på å gå på henger.

Det er viktig å huske at et føll er som en valp, det blir fort slitent i hodet, og det er viktig at man har korte økter med sosialisering, og at føllet får den hvilen det trenger.

Føllet og andre hester Det finnes et utrykk på engelsk som er slik: ”it takes a village to raise a child” som betyr ”det trengs en landsby for å oppdra et barn”. Med dette menes at det ikke bare er foreldrene og den nærmeste familien som former barnet, men hele lokalmiljøet. Uten sosiale ferdigheter ”ute i verden” vil ikke barnet kunne lære seg hvordan man omgåes andre i ulike situasjoner.

Det samme prinsippet gjelder for føll. De trenger å lære fra en ”morsom onkel”, ei ”sur tante som sier nei”, en storesøster, sin mamma osv. Gjennom lek med andre føll vil det trene opp sin kroppsbeherskelse og balanse. Eldre hester vil lære det om regler og det vil lære seg å respektere et nei. Moren vil også beskytte, trøste og oppdra, og med henne kan man ofte få tøyd strikken litt lenger enn med andre.

Det er viktig at føllet får leke med andre. Når føllene/unghest leker, trener de motorikk og adferd. De trener også muskelgrupper som man ikke kan trene på en unghest.

Skilles fra mor

De fleste begynner å skille føllet fra mor når føllet er ca 6 måneder. Det er veldig individuelt når man skal skille dem fra hverandre. Noen føll trenger å gå så lenge som 8-9 måneder sammen med mor, mens andre bør skilles om natten fra allerede ved 5 måneders alder.

Vi begynner avskillingen på natten ved 6 mnders alder. Vi har selvfølgelig da skilt mor og føll mange ganger på dagtid fra føllet har vært mindre i forbindelse med trening av hoppen etc.
Når føllet og mor har vært skilt om natten en stund, kan man begynne og skille dem gradvis fra hværandre også på dagtid.

I vill tilstand går føllet gjerne med mor til det nærmer seg et år gammel. Det er selvfølgelig ingenting i veien for at mor og føll også i våre hender kan gjøre dette, men vi anbefaler ikke dette etter at føllet er 10 måneder. Dette fordi føllet/åringen trenger å bli selvstendig og oppdage verden uten å kunne gjemme seg bak mamma. Vi har erfart at føll som går veldig lenge sammen med mor, for så å bli kastet ut i verden alene, kan ha adferdsmønster vi selv ikke ønsker på våre hester.

Våre føll og unghester

Vi har våre unghester i flokk sammen med hværandre. Her går de fra de er skilt fra mor, og fram til de er 2 år. Her går de også sammen med andre hester, som kan lære de alle beskjeder og signaler som gjelder i en flokk. Våre unghester går på utegang med fri tilgang på grovfor, saltsten og friskt vann. De har le for vær og vind, og vi har også egne bokser til utegangen som vi kan sette de på om været tilsier at de ikke skal bestemme selv hva som er best for dem.

Det er definitivt meget viktig med mye utegang for føll og unghester. De får da leve et aktivt liv, hvor muskler og kropp for tilgang på næring hele døgnet, samtidig som hesten får være i aktivitet hele tiden. Dette er med på å skape en sunn og frisk hest, og forebygger feil/skader i muskler og skjelett.

I tillegg til våre egne føll og unghester, har vi også andre små perler som er her fra de skilles fra mor og fram til sommerbeite på ”brat-camp”. Da blir de godt introdusert i hesteflokken, og godt forberedt på evnt sommer/hingstebeite, hvor det er veldig viktig at unghesten kan en flokks adferdstegn når den kommer inn i en helt ny flokk.

Her er en oversettelse til engelsk av de mest brukt ordene på Hollandsk som har med frieseren og gjøre:

 

Copyright © 2005-2013