<
Trening av Frieserhesten!
Trening av unghesten:
Frieseren er en rase som utvikler seg sent, de er gjerne ikke ferdigvokst før de nærmer seg 5-6 års alderen, og noen ennå senere!.
Når vi tenker på trening av unghest, tenker vi da på en hest som har passert to år. Vi anbefaler
ikke at man gjør annet med sin frieser før den er to år, enn å prege den i vanlige situasjoner
som; gå turer langs vei og i skog og mark, løfte ben og trimme høvene, venne den til henger,
venne seg til å ha myke/lette ting over seg osv. Vi synes absolutt ikke at man bør belaste en
frieser under to år med noe form for fysisk eller psukisk krevende arbeid, longering, tømmekjøring med hodelag
osv. Vinteren hesten nærmer seg to år, kan man selvfølgelig se an hvær hest’s utvikling, og begynne
med tilvenning av bitt, og tømmekjøring kanskje 1-2 ganger per uke, for så å gi friperiode og plukke
opp den ”røde tråden” når hesten har modnet mer.
Den våren hesten fyller to, begynner vi som sagt med tilvenning av bitt/hodelag, så venner vi hesten til bruk
av dette gjennom å jobbe på lange liner/akademisk. Så går arbeidet videre på tømmekjøring, ha på seletøy, tau
langs sidene, løse skjæker, faste skjæker, og etter et par måneder hvor unghesten har gjort ting som dette et
par ganger i uken, og ting har gått etter planen, kan man spenne for en lett vogn. Selv om unghesten nå er spent
fast i vogn, så vil det på ingen måte si at den er innkjørt! Det krever mange timer på bakken uten vogn, da et
grundig bakkeabeid gir grunnlaget for en godt innkjørt hest, og slik trening bør man ikke etter vår mening belaste
en toåring med for fort. Vi pleier derfor å la hesten få fri fra alt fysisk og psykisk arbeid og få lov til å bare
være hest fram til høsten som toåring. Da kan man ta opp den røde tråden igjen, og også øke intensiviteten på treningsøktene.
Vi anbefaler ikke økter over 20-25 min fra bakken, og ikke mer enn 3-4 ganger i uken, hvor man gradvis øker antallet.
Når hesten lystrer kommandoene for holdt, skritt, trav og samtidig er myk og godt utviklet i muskulaturen, er det dags for
å begynne å kjøre og bruke vogn, og her er det også viktig og ikke overbelaste hesten, husk at det å trekke vogn er krevende
for unghesten både fysisk og psykisk, og det er viktig å gjøre forebyggende trening underveis, altså bakkearbeid.
Når det kommer til innridning av frieserhesten, er det meget viktig å huske på at det er en rase som bruker lang tid på
å utvikle seg. I Holland kan man faktisk finne 2,5 åringer som er innridd, og man ser også tilfeller av 3 åringer som er
ridd inn på 1-2-3, hvor de kan så mye som galoppsjenkel etter kort tid under rytter. Vi mener at hesten må sees på individuelt,
og at det er bedre å vente litt for lenge, enn å ha hastverk med å få unghesten innridd.
Den 3 årige frieserhesten:
Den våren hesten fyller 3, er det vanlig å begynne å sitte forsiktig på hesten, med korte og positive intervaller.
Mange friesere har så godt gemytt, at man nærmest tror at den er ferdig innridd første gang man setter seg opp.
Dette er jo selvfølgelig en positiv ting, men samtidig skal man huske på, at selv om hesten tar alt på strak arm,
har den en rygg som aldri har blitt belastet før, og et eksteriør som langt ifra er klart til at man kan begynne å
kreve hardt arbeid.
Vi har sett flere eksempler, og fått flere reaksjoner, på at man spenner inn hesten på glide-tøyler under innridning.
Dette har vi selv aldri gjort på noen av de hestene vi har trent eller ridd inn, da vi mener at ridningen skal være en
positiv opplevelse for hesten, og at den skal gå i form når den selv er sterk nok til det, og fysikken kan bære hesten
i denne formen uten å gjøre skade på muskler/sener. Når unghesten etter hvert er sterk og balansert nok til å gå i form,
så gjør den det, og tvinge den i form, er å be hesten om å bruke muskler den ikke har ennå, og er kun ødeleggende for hesten
på sikt.
Det er sjelden snarveier lønner seg når det kommer til trening av hest!
Vi pleier å gradvis sitte mer på hesten, og da ikke i hestens boks eller paddock, som er dens fristed, men i rundkorall eller på bane.
Vi begynner med lette øvelser i skritt som tøyleføring, vektfordeling og vike for press
fra sjenkelen. Når hesten har skjønt disse grunnleggende signaler fra rytteren, pleier vi å bruke hesten i forskjellige terreng
på tur, vi rir ikke 3 åringer på bane overhodet. Vi ønsker at hesten skal gjennom å klatre i bakker, ri intervaller i skogen osv,
bygge seg en fysikk som gjør at når den nærmer seg 4 år, har balanse og styrke til å jobbe korrekt på banen, uten form for innspenning
eller tvang. Vi lærer heller aldri inn galoppsjenkel før hesten er 4, men da har hesten allerede lært kommandoen fra bakken, og gallopert
på tur, så når vi kommer på banen er dette det minste problem for hesten.
Den fireårige frieserhesten:
Når hesten er 4, er den klar for å begynne med mer krevende arbeid, og vi begynner da med å trene på rettstilling, stilling og sjenkelvikning.
Så kommer fordelsvendingen og rygging, før man går over på de samlede sidebevegelsene versade, travers og renvers. Dette er også øvelser det
er veldig fint å trene på lange tøyer fra bakken, og det er viktig og ikke gjøre ting for fort, men å følge hestens evne til å klare å utføre
øvelsene, og også gi seg mens en øvelse er gjennomført korrekt. Disse øvelsene trenes først inn i skritt, så i trav, og senere i utdanningen
også i galopp.
Når hesten har funnet sin balanse i galoppen, kan man begynne å øve på kontragalopp. Dette er ikke noe vanskeligere enn å ri i vanlig galopp,
men det krever som sagt at hesten er trent riktig, slik at den har balanse og styrke til å utføre øvelsen.
Vi bruker sporer
under innlæring av all sjenkelbruk, dette for å kunne gi klarere signal på en forsiktig måte, det er viden kjent at det å
mase og mase med hardere og hardere sjenkel git en "sjenkel-død" hest, og dette er ikke ønskelig! Med korte sporer, og et forsiktig press,
får sjenkelen en klarere betydning for hesten, og de reagerer bedre. Sporer er ikke for nybegynnere, eller noe man bruker
under selve innridningen, vi bruker korte sporer, og en skal ALDRI gi harde sjenkler med sporer, kun lett press uten å ta foten ut fra hesten side.
Den femårige frieserhesten
Når hesten nærmer seg 5, bør den kunne øvelsene som er trent inn som fireåring, samt ha god styrke og balanse.
I denne delen av utdanningen, ønsker vi å forbedre hestens gangarter, form og samlingsgrad. Dette er grunnlaget
for en god dressurhest, og meget viktig arbeid, og det gjøres selvfølgelig uten noen form for innspenning eller glidetøyler.
Dette gjøres gjennom øvelsene nevnt over, samt nedkorting og økning av gangartene. Det er desværre ikke plass til å skrive ned hele
prosessen, men vi anbefaler på det sterkeste boken ”dressur med Kyra”.
Changementer i galopp er også noe man kan begynne på med sin femåring om den har styrke og balanse, og etter hvert også seriebytter.
Nå er frieseren stort sett ferdig utviklet i kroppen, men det er viktig å huske at noen hester modnes også sent mentalt,
og dette må taes hensyn til under alt arbeid og innlæring.
Senere i utdanningen er det elementer som traversaks i trav og galopp, bakdelsvendinger og piruetter og til slutt de høyeste øvelsene
Piaff og Passage, og ikke minst øvergangene mellom dem.
Vi ønsker deg lykke til i treningen av din frieser, og husk, en hest som er tilfreds og fornøyd, som jobber med fysisk og psykisk
”frihet” vil nå sine mål. Den vil prestere bedre, og også med et ønske om å prestere. En hest som blir utdannet korrekt, vil vare i
mange mange år, og det er viktig å huske at det skjer mye inne i hestens kropp når den vokser, og tar man ikke hensyn til dette, kan
man legge grunnlaget for senere skader som kan dukke opp allerede når hesten er 7-9 år, og som setter en stopper for hesten som aktiv
ridehest.
Med sunn fornuft og hestens ve og vel i fokus, vil man nå langt!
Copyright © 2005-2012
.
